(Bakgrunnsstoff til artikkel om allergi i Magasinet «Det Illustrerte»)*
Allergi
Siden 1960 har forekomsten av allergiske lidelser økt dramatisk i befolkningen, spesielt blant barn og unge. Det spekuleres i om vår vestlige, sterile livsførsel sammen med økt luftforurensning bidrar til at stadig flere utvikler allergi. Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. I medisinsk forstand er allergi at kroppens immunforsvar reagerer på fremmede stoffer ved å produsere såkalte antistoffer. De vanligste allergiene er reaksjoner på matvarer, pollen og dyrehår. Stoffene som fremkaller allergien, kaller vi allergener. Symptomer er kløe og renning fra øyne og nese, utslett, mavesmerter, diaré og forverring av sykdommer som astma og atopisk eksem. Arv spiller en viktig rolle i utviklingen av allergisk sykdom, men bestemmer ikke hva man blir allergisk mot, eller graden av plagene. Ved allergi hos en av foreldrene er sjansen 50% for at barnet utvikler allergisk sykdom. Ved allergi hos begge foreldrene øker sjansen til rundt 70%. Om ingen av foreldrene er allergiske er det likevel 10% sjanse for at barnet utvikler allergisk sykdom. Hvilke stoffer barnet utvikler allergi mot bestemmes av forholdene barnet vokser opp i. Barnet er enkelt sagt nødt til å bli utsatt for et allergen, det være seg dyrehår, pollen eller matvarer, for å kunne utvikle en allergi.
Reaksjoner Allergiske reaksjoner kan gi symptomer fra ulike organer. Dyrehårs- og pollenallergi gir typisk symptomer fra øyne og luftveier, men kan også gi hudreaksjoner. Matallergier gir naturlig nok symptomer fra mave og tarm med oppkast, mavesmerter og diaré, men hudreaksjoner som elveblest og forverring av eksem er også vanlig. Barn vil ofte si at de "ikke liker" mat de reagerer på. Om de samtidig klager over kløe i munn eller svelg eller får symptomer som nevnt over, skal matallergi mistenkes. I alvorlige tilfeller kan allergi gi en kraftig generell reaksjon i kroppen, såkalt anafylaksi. Slike reaksjoner kan i verste fall utløse blodtrykksfall og livstruende pustebesvær. Sannsynligvis dør 1-2 mennesker i Norge hvert år på grunn av anafylaktisk reaksjon etter bi- eller vepsestikk. Det finnes sykdommer som er direkte forårsaket av allergi. Høysnue er et eksempel på dette. I tillegg kan en rekke sykdommer forverres av samtidig allergi. Eksempler på det siste er astma og atopisk eksem.
Undersøkelser Diagnosen allergi stilles på grunnlag av pasientens egne opplysninger, legens undersøkelse og ulike allergitester. De vanligste allergitestene er prikktest hvor man undersøker hudens reaksjon på stoffer man mistenker allergi mot og blodprøve hvor man ser etter antistoffer. Positiv prikktest eller blodprøve viser bare at kroppens immunapparat har reagert med å danne allergiantistoffer, men sier ikke noe om den utløser kliniske plager hos pasienten. Legen må derfor på bakgrunn av pasientens opplysninger og sin egen undersøkelse finne ut om det foreligger klinisk allergi og om den trenger behandling, og hvilken behandling som er den beste. Når vi ønsker å bekrefte eller avkrefte om barn har matallergi kan vi også gjøre såkalte provokasjonstester hvor barnet under kontrollerte forhold spiser matvaren som mistenkes. Man begynner da med ørsmå mengder og øker gradvis hvis det ikke utvikler seg symptomer. Det er vanlig at barn vokser av seg kumelkallergi fra 2-3 års alder og eggallergi fra 3-5 års alder. Allergi mot fisk og nøtter holder seg ofte opp i voksen alder.
Vanlige allergier De to vanligste typene allergi er matallergi og allergi mot ting vi puster inn. Det siste kalles inhalasjonsallergi. De vanligste matallergiene er allergi mot egg, melk, fisk, nøtter, erter, peanøtter hvete og soya. De vanligste inhalasjonsallergiene er allergi mot pollen, pelsdyr, husstøvmidd og sporer fra muggsopp. Allergi kan først utvikles når vi har vært utsatt for stoffet vi blir allergisk mot. Det første barn kommer i kontakt med som kan føre til utvikling av allergi er mat. Det er derfor matallergiene som dominerer i første leveår. Matallergi utvikles også tidligere fordi mengden protein vi får i oss når vi spiser er langt større enn de ørsmå mengdene av for eksempel pollen vi puster inn. Pollenallergi er sjelden hos små barn fordi barnet må ha gjennomlevet minst en pollensesong for å utvikle allergi. Allergi mot pelsdyr kan en sjelden gang påvises i første leveår, men opptrer vanligvis i økende grad fra 1 års alder og oppover. Husstøvmiddallergi påvises sjelden hos barn under 2-3 år og allergi mot muggsopp opptrer vanligvis etter 3års alder.
Sjeldne allergier Enkelte allergier er viktige å omtale, ikke fordi de er vanlige, men fordi de kan forårsake alvorlige og enkelte ganger livstruende reaksjoner. Både allergi mot naturgummi (latex) og allergi mot bi eller veps kan gi alvorlige allergiske reaksjoner, såkalt anafylaksi. Latex-allergi er problematisk fordi latex er en nærmest allestedsnærværende bestanddel i materialer vi omgir oss med til daglig. Mye medisinsk utstyr inneholder latex og latexallergi kan derfor gi alvorlige komplikasjoner i forbindelse med kirurgi eller tannbehandling. Det er derfor viktig å varsle om dette på forhånd før slike inngrep, event. ha en merkelapp på seg/med seg for uventede hendelser, lignende det diabetes- og epilesi-pasienter bruker. Allergi mot bi eller veps kan gi hurtig innsettende anafylaksi og barn som har slik allergi skal være utstyrt med medisiner for hjemmebehandling ved en eventuell slik reaksjon.
Behandling Den beste måten å behandle allergi på er å unngå det man er allergisk mot. Dette kalles sanering, men er ikke alltid like enkelt å oppnå. Matallergi behandles først og fremst med sanering i form av diett uten den matvaren man er allergisk mot. Allergi mot dyr og husstøvmidd behandles også best ved å unngå dyrekontakt og redusere mengden husstøvmidd i hjemmet. Pollen er åpenbart vanskeligere å unngå og pollenallergi behandles derfor først og fremst med medisiner. Det vil også være situasjoner hvor for eksempel dyrekontakt er vanskelig å unngå eller hvor barn ved et uhell får i seg en matvare det er allergisk mot. Man må da ha mulighet for å forbygge og behandle symptomene som oppstår med medisiner. Noen typer allergi som bi-, veps- og pollenallergi kan behandles med såkalt allergi-vaksine. Dette er ikke vaksinering slik vi kjenner det mot for eksempel meslinger eller kikhoste, men gjentatte sprøyter med 4-6 ukers mellomrom i 3-5 år.
Dietter ved matallergi Matallergier behandles først og fremst med diett uten den eller de matvarene barnet er allergisk mot. Det er viktig at denne dietten er en mest mulig fullgod erstatning for en normal kost. Dette gjelder både innhold av kalorier, vitaminer og sporstoffer samt mest mulig riktig fordeling mellom de tre hovednæringsstoffene, karbohydrater (sukker og stivelse), proteiner og fett. Ofte kan det også være vanskelig å finne fullgode erstatningsprodukter som er gode på smak slik at barnet vil ha dem. I tillegg kan det være vanskelig å finne produkter som erstatter den aktuelle matvarens egenskaper. Dette gjelder for eksempel erstatning av hvetemel til baking ved hveteallergi.
Trygderettigheter Barn med matallergi kan ha rett på såkalt grunnstønad med bakgrunn i fordyret kosthold på grunn av diett. Lån til utbedring av boligen fra kommunen kan være nødvendig ved vanskelige og sykdomsforverrende boforhold. Dette kan være aktuelt hos barn med pelsdyrallergi som bor på gård med dyrehold eller hvor foreldrene av yrkesmessig eller annen årsak må holde for eksempel hund. Skolebarn/ungdommer med pollenallergi kan ha krav på forlenget eksamenstid, og enkelte astmatikere med alvorlig dyrehårsallergi kan ha krav på egen transport til skolen fordi de ikke kan benytte offentlig kommunikasjon.
• Norges Astma- og allergiforbund, NAAF
(som nå dessverre er nedlagt). |