NITH • DS210 • april 08 • Fokus på stoffvinkling
Oppgave J:
Fokus på stoffvinkling
Hvordan vekke interesse og/eller hvordan formidle det viktigste formidlingsinnholdet.
(Stoffvinkling: Hvordan fortelle om kolera? Starte med bakteriene? med menneskene, tida, hygiene, mytene, redslene, smertene, årsakene...?
Hvordan om genteknologi?
Hvordan om organdonasjon..?)
(personifisering, personifisering..)
(forresten, alle allergioppslag er -ulike- løsninger med samme utgangspunkt.. ganske forskjellige..?)
assosiasjon til, ironisering, 'omplassering'..
(overrskelse/formen/særegent uttrykk..)
Oppgavetema: Organdonasjon.
Hvordan får vi folk til å bli organdonor?
(og informere deres nærmeste om standpunktet.)
Lag en serie på 3 'annonser' 1000 x 800pix (altså liggende format) med ulik vinkling på temaet.
Innlevering: Mandag 21. april, klokka 12.00 (!)
Dette er en kort introduksjonsoppgave, som forberedelse til den siste oppgaven vår (Totalfokus / formidling, underholdning).
Hvordan kan vi med plakative milder (bilde/tekst/?):
1. vekke oppmerksomhet (for temaet)?
2. fortelle det mest vesentlige av budskapet?
(så kort og raskt og lett oppfattelig som mulig)
3. få folk til å iverksette en handling?
(i dette tilfelle: Fortelle til sine nærmeste at de vil være organdonør.)
Bakgrunnsstoff I:
Hvorfor må vi transplantere?
Hva kan føre til behov for et nytt organ?
Sykdom som har kommet så langt at pasienten vil ha begrenset livsutsikt uten et nytt livreddende organ. For en pasient som får tilbudet om et nytt organ er det få eller ngen andre behandlingsmuligheter. Organdonasjon er livreddende behandling. Man må ha en donor for tilby denne behandlingen. Hver donor redder i snitt 4 pasienter.
Kan vi bruke kunstige organer?
Så langt har det ikke latt seg gjøre å erstatte menneskelige organer med kunstige. Det har vært laget kunstige hjerter som kan brukes over kortere tid, men ennå synes det et stykke vei før et fullgodt hjerte kan produseres. Derimot kan pasienter i dag få innsatt nye hjerteklaffer av kunstmaterialer og dermed redusere behovet for transplantasjoner. Nyrefunksjonen, dvs. rensing av blodet kan i dag skje ved hjelp av dialyse, men denne behandlingen er besværlig for de fleste pasienter og gir langt dårligere livskvalitet enn transplantasjon.
Kan vi bruke organer fra dyr?
Siden stamceller kan utvikle seg til forskjellige nye type celler, er forskning på stamceller av interesse på grunn av muligheten for bruk i organdonasjon. Å bruke organ fra dyr (xenotransplantsjon) kan øke tilgangen på organer, men her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål både av medisinsk og etisk karakter. Et slikt tilbud ligger langt frem i tid. Det er for tiden et forbud mot xenotransplantasjoner i Norge.
Bakgrunnstoff II:
Det en mulig giver ofte lurer på:
Ofte kan et ubesvart spørsmål være det som hindrer deg i å ta et standpunkt. Her er de mest vanlige spørsmål givere har:
(Stiftelsen for organdonasjon har laget en liste på 50 spørsmål. Om du skulle trenge den, finner du den her.)
Hva menes med organdonasjon og transplantasjon?
Med dette mener vi at organ overføres fra en person til en annen.
Hvilke organer kan en person donere?
En avdød kan donere: hjerte, 2 lunger, lever, 2 nyrer og bukspyttkjertel (pancreas), i alt 7 organer. En levende person kan donere en av sine to nyrer til medlemmer av sin familie eller nære venner.
Hvordan kan jeg få meddelt mitt ønske om å gi organer?
Du bør derfor sørge for å informere dine nærmeste om din holdning til dette nå. Dessuten bør du fylle ut et donorkort som du skal bevare i din lommebok.
Hvordan fastslås det at pasienten er død? Hva sier loven om dødskriteriet?
Forskriftene til loven gir helt klare og omfattende instrukser om hvordan det skal fastslås at pasienten er død. Bl.a. foretas det cerebral angiografi av hjernen. Dette er en røntgenundersøkelse som med full sikkerhet viser at det ikke lenger er blodtilførsel til hjernen. Hjernen er da totalt og uopprettelig ødelagt. Når alle krav er oppfylt, utstedes dødsattest som underskrives av to leger. Det finnes på dette tidspunkt ingen tvil om at pasienten er død.
Hvordan kan legene helt sikkert vite om pasienten er død og ikke bare i koma?
Pasienter som ligger i såkalt ”koma” har normal blodtilførsel til hjernen og kan derfor i noen tilfeller våkne opp igjen. Slike pasienter er aldri aktuelle som donorer av organer.
Hva er rutinene når en person er død og organene kan benyttes til transplantasjon?
Da henvender legene seg til nærmeste pårørende og forklarer situasjonen. Legen vil spørre om avdødes holdning til organdonasjon, og pårørende får uttale seg om sitt syn.
Kan en som har mottatt et organ få vite hvem han/hun har fått det fra?
Nei. Den lovfestede taushetsplikt ved sykehusene beskytter også avdøde personer, og informasjon om donor er konfidensielt.
Kan de pårørende til en organgiver få vite hvem som har fått organene?
Nei, også her er det full anonymitet, men de pårørende vil kunne få informasjon om hvilke organer som er benyttet, og om operasjonen var vellykket.
Hva er et donorkort?
Donorkort er et kort der man tilkjennegir sitt standpunkt om organdonasjon. I tillegg til å påføre sitt eget navn må man fylle inn navn og telefonnummer til to av sine nærmeste som man har informert om det standpunkt man har tatt. Kortet bærer man med seg f.eks i lommeboken. I ulykkestilfelle vil det kunne bidra til at helsepersonell raskt kan komme i kontakt med pårørende.
Donorkortet kan skrives ut fra http://organdonasjon.no
Mer informasjon (om du skulle trenge..)
